I dag har jeg skrevet en del om Kina, og funnet ut masse interessante ting. Jeg har valgt å lage en kreativ "fremføring" av de viktigste punktene som du finner du her:
Under legger jeg ved et sammendrag om mine studier om media og styresett i landet:
Kina har siden 1947 blitt styrt av kommunistpartiet. I de siste årene har landet hatt stor økonomisk fremgang. Det bor 1,3 milliarder mennesker i landet, noe som gjør det til verdens mest folkerike land. Kina er en folkerepublikk med et kommunistparti som det eneste lovlige partiet. Det er fortsatt en ettbarnspolitikk i landet, noe som betyr at hver familie kun har lov til å ha ett barn.
I Kina er rettsvesenet preget av folkedomstoler. Sammen med dette er det påtalemyndighetssystem, med folkets øverste valgte som overordnede. Grunnlovsendringen i 2004 forsterket garantiene for respekt for privat eiendom og for menneskerettighetene. Men dette blir ikke automatisk vedtatt av domstolene, noe som er et problem.
I Kina er det sterke begrensninger for hva man kan uttale seg om i offentligheten, men sosiale spørsmål kan fortsatt diskuteres. Mediene har på mange områder fått en økt frihet de siste par årene, det er lettere å ta opp spørsmål i debatt i dag, enn for 10 år siden. Mediene i Kina er statseide, og de er ment for å formidle propaganda for kommunistpartiet. Men i forhold til Norge blir ordet propaganda sett på på en helt annen måte i Kina. Det har et annet innhold, det er mer likt ordet informasjon, noe som ses på som godkjent kunnskap og gladnyheter som styrker landets vel.
Mediene i Kina kan ta for seg konfliktsaker kun på lokalt nivå. Slik kan sentralregjeringen bruke mediene til å avsløre lovbrudd på lavere nivå. Saker som er vanlige temaer er miljøutfordringer og korrupsjon. Journalistikken får ikke grave lenger, slik at den når den nasjonale ledelsen. Ledelsen kan verken kritiseres eller utfordres. Andre temaer man ikke tar opp i media er Taiwan, Tibet, større demonstrasjoner og informasjon om internt arbeid i regjeringen, strafferettssystemet, statistikker over dødsstraff osv.
Siden alle mediene i Kina er statseid, er det vanskelig å kontrollere om den informasjonen som blir sendt ut er objektivt vinklet, eller fra et spesielt ståsted.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar